Godseier og bonde

Til i dag leste jeg om Godseier og Bonde og deres forhold i middelaldersamfunnet. Side 82-90. Sjekk ut bokas nettside: http://menneskeritid1.cappelendamm.no/.

Dette er hva jeg husker av det jeg leste.

Middelaldersamfunnet var dominert av jordbruket der bøndene fikk penger til seg selv. Det var et selvbergningssamfunn der bøndene produserte kun til seg selv og deres familie. Det var også vanlig å produsere litt til overs, som gikk til kirke og til kongen som en slags skatt .

Hovedpoenget av det jeg leste var at kongen hadde et bånd som knyttet seg til godseiere. Det var menn med status som ble kongens hjelpemenn. De ble også som et slags mellomledd og var høyst nødvendig og selve nøkkelen til at samfunnet fungerte. Godseierne var mer sentral og viktig for bøndene enn selve kongen.
Godseierne behandlet bøndene dårlig. De tok noen av godene deres fra gården. Bøndene hadde ikke noe valg. Regler skulle følges opp og gdseierne gjorde mer eller mindre som de ville. Det var på sikt som et slaveforhold.

Av fellesskapsfølelsen til godseierne, fikk de en mer vennligere tone til både kvinner og familie. Dette var uvandt på denne tiden. Kvinnene ble satt mer pris på og fikk også en større rolle i arbeidet og politikken. Bøndene derimot, hadde aldri noe virkelig familiefølelse. De fikk mange barn som kunne hjelpe til på gården. Det var sjelden barna vokste så de ble gamle og kvinnene døde ofte da de var i barselsseng. Valg av partner var også en viktig beslutning å ta. Bøndene valgte partnere som forhåpentligvis var lønnsomme for gårdsdriften. Epidemier og sykdommr var vanlig og befolkningsdødeligheten var høy.

Jeg leste også noe om at middelalderkulturen ikke bare var nedturer. Kirken holdt noen ganger fester, hvor fellesskapet ble satt pris på. Alle bekymringer ble lagt i dvale på festene.

Et Europa i ruiner

Oppgave 1) Du er en håndverker i Roma. Du var aldri rik, men ditt arbeid var respektert. Byen er delvis i ruiner, og lovløsheten råder.

Den dag i dag minnes hele mitt land over datoen 4.september 476. Det er 150 år siden den siste vestromerske keiseren ble avsatt. Landet mitt var vel klar over at vi skulle bli delt i en østlig og en vestlig del. Den vestlige del, der min familie og jeg hører til, ble den svakeste part. Germanerne hadde bodd rundt oss, og noen hadde til og med blitt våre naboer. Vi levde i frykt i denne tiden hvor Marius hadde beseiret oss.

Det jeg skal skrive om i dagboken min i dag, er hvordan vår trygghet og sikkerhet i bystaten vår Roma, særlig den vestlige del, har blitt drastisk redusert. Etter Keiser Romulus Augustus ble avsatt, ble hele den vestlige delen av Roma et fullstendig kaos.

Nå har vi ikke tak over hodet, vårt land er i ruiner. Jeg har ikke noe arbeid, og mitt patron-klient-bånd er også borte. Jeg har ikke noen som støtter meg og min familie lenger... Arbeid finnes ikke i vår bydel, og vi har så vidt mat. Jeg forsøker å gå tilbake som den statusen jeg hadde som håndverker. Da var mitt yrke lønnsomt og folk satte pris på hva jeg gjorde. Nå er det slettes ikke noen som bruker penger på jobben jeg driver med. Det er langt viktigere ting plebeierne trenger nå.

10 år senere.

I dag er det 160 år siden vår siste keiser ble avsatt. Om du blar lenger bak i dagboken og kikker etter datoen 4. september 626 , ser du at det da var 150 år etter Keiser Romulus Augustus ble avsatt. Jeg skal ikke skrive akkurat det samme som den gang, men det er sannelig ikke mye jeg kan fortelle som har forandret seg. Men jeg har endelig klart å bygge et trehus, og forandret stillingen min fra håndverker til snekker i byen. Jeg har fått flere oppdrag fra folk som vil ha en oppreisning av sitt bosted. Jeg tjener mindre og jobber mer. Dette er den feile vei å gå. Jeg kjenner meg mye mer sliten nå til dags.. Lønna er lussen og mat er det ikke mye av i huset vårt. Aganto, som drev vår lokale dagligvarebutikk har flyttet langt fra området og sikkert fått den en ny butikk. Nå må vi 9km unna for å skaffe mat. Vestlige Roma er fremdeles i ruiner, men prøver på oppreisning. Det er ikke mye som hjelper, nå som alle patronene har flyttet fra oss. Det er én forandring på 10 år: byen er fullstendig slettet av rike og folk med makt. Vi plebeiere som er uten penger, har ikke sjangs på å bygge opp byen alene..